Han er nok først og fremst kjent for bassgitaren, men faktisk var det med den vanlige gitaren det hele begynte. Etter moren introduserte han for strengene som 6-åring, ble de fast inventar i hverdagen, og brikkene for veien videre falt på plass for Lewi.
– Slik skulle livet bli, ler han.
Lidenskap som jobb
Totningen Lewi Bergrud har jobbet som fulltidsmusiker i over 20 år, og spilt sammen med en god del større artister som Kurt Nilsen, Maria Haukaas Mittet og Inger Lise Rypdal. Han er også soloartist, og fast deltager på sommershowet «Urbane Totninger». På repertoaret har han bass, gitar, tangenter og sang. Musikk har alltid vært den store lidenskapen, men utover det har ting skjedd litt av seg selv.
- I 18-årsalderen ble jeg hentet inn av et par eldre, flinke musikere jeg så veldig opp til, og jeg tenkte at her måtte jeg jo vise at jeg kunne være like god. Etter hvert kom det flere og flere tilbud, og plutselig innså jeg at dette kunne jeg jo leve av!
– Det er uvant å vente på lønn, men jeg begynner å kjenne gleden over det. Nå kan jeg sette meg inn i både egen økonomi, og i alle fordelene jeg får av å være ansatt, i mitt eget tempo.
Mer enn å imponere
Lewi bor på Kjelsås sammen med kona og ett av de tre barna. De to andre har flyttet ut, men er ofte innom på helgebesøk. Her har de en liten hageflekk, og naturen rett utenfor døra. Oslofolk kaller det marka, men for Lewi heter det skauen. Han tilbringer mye tid ute på lange gåturer, faktisk helt uten musikk på øret.
– Av og til er det godt å rense hodet litt, og bare høre litt på stillheten, smiler han.
Etter hvert som han har blitt eldre, har han også blitt tryggere i rollen sin, og forholdet hans til musikk har utviklet seg. En ting er han helt klar på; det handler om mer enn å imponere.
– Jeg vil at de som hører på skal oppleve noe, at jeg skal kunne formidle en følelse når jeg spiller. Musikk er følelser, og kan berøre folk på et ganske dypt nivå. Det er nettopp derfor det er så viktig.
Lyden av balanse
Som fulltidsmusiker har Lewi vært vant med stor variasjon på lønningene, og varierende ventetid mellom dem. Det gikk greit, men når tiden for selvangivelsen nærmet seg, kom det alltid en liten uro snikende.
– Jeg har ingen interesse for økonomi, og det siste jeg spør om når jeg får oppdrag er lønn. Derfor ble det fort en liten utfordring å holde oversikten.
For omtrent et år siden ble han ansatt hos Employ, og koblet opp mot en kontaktperson han kjente godt fra før. Her får han raskt svar hvis han lurer på noe, og kan kjenne på tryggheten av å ha alt på stell.
– Det er uvant å vente på lønn, men jeg begynner å kjenne gleden over det. Nå kan jeg sette meg inn i både egen økonomi, og i alle fordelene jeg får av å være ansatt, i mitt eget tempo. Stressfaktoren er borte. Også blir man jo litt mer fornuftig av å ha vanlig lønn. Ikke at jeg var ufornuftig før, men det er en fin bonus!
Vil du også ha fordelene til en ansatt?
Jo flere vi er, jo bedre! Med Employ blir ansvarsforholdene helt annerledes. Som ansatt kan du overlate det meste til administrasjonen.